Det ellevte europamesterskapet i fotball ble arrangert i Nederland og Belgia i 2000. Det var første gang at to land sto sammen som vertsnasjoner. Spania og Østerrike var blant landene som ble slått ut i konkurransen om å få arrangere mesterskapet.

Byer og Arenaer

Kampene ble spilt mellom 10. Juni og 2. Juli ved åtte forskjellige stadioner i åtte byer. Vertsbyene var jevnt fordelt mellom de to vertsnasjonene – fire i Nederland og fire i Belgia:

  • ”King Baudouin Stadion” i Brussel, Belgia, med kapasitet på 50 000 tilskuere
  • ”Jan Breydal Stadion” i Brugge, Belgia, med kapasitet på 30 000 tilskuere
  • ”Charleroi’s Stade Communal” i Charloroi, Belgia, med kapasitet på 30 000 tilskuere
  • ”Sclessin Stadion” i Liege, Belgia, med kapasitet på 30 000 tilskuere
  • ”De Kuip Stadion” i Rotterdam, Nederland, med kapasitet på 50 000 tilskuere
  • “Amsterdam Arena” i Nederlands hovedstad, med kapasitet på 50 000 tilskuere
  • ”Philips Stadion” i Eindhoven, Nederland, med kapasitet på 33 000 tilskuere
  • ”Gelredome” i Arnhem, Nederland, med kapasitet på 50 000 tilskuere

Fra gruppespill til finale

16 nasjoner deltok i sluttspillet, og det ble totalt spilt 31 kamper mellom disse – 15 i Belgia og 16 i Nederland. Det ble scoret 85 mål totalt i løpet av mesterskapet. De 16 lagene som kvalifiserte seg til sluttspillet ble plassert i 4 grupper, basert på seeding og loddtrekning. Gruppene bestod av:

  • A: Portugal, Romania, England og Tyskland
  • B: Italia, Tyrkia, Belgia og Sverige
  • C: Spania, Jugoslavia, Norge og Slovenia
  • D: Nederland, Frankrike, Tsjekkia og Danmark

Av følgende lag, kom 8 seg videre til kvartfinalene, som endte slik:

  • 25. Juni: Spania – Frankrike: 1 – 2
  • 24. Juni: Tyrkia – Portugal: 0 – 2
  • 24. Juni: Italia – Romania: 2 – 0
  • 25. Juni: Nederland – Jugoslavia: 6-1

Videre ble følgende semifinaler spilt:

  • Frankrike – Portugal: 2 – 1 (Golden goal)
  • Italia – Nederland: 0 – 0 (Italia videre etter straffer)

Dermed møttes to av forhåndsfavorittene og stormaktene i fotball-Europa, Frankrike og Italia i finalen. Finalen ble spilt den 2. Juni i Rotterdam, og Frankrike vant til slutt 2 – 1 etter “golden goal” i løpet av ekstraomganger.

Dommerne

Totalt 12 dommere, og 16 dommerassistenter var med for å sørge for at alt gikk rettferdig for seg på banene. Stallen av dommere var bredt sammensatt, med utsendinger fra blant annet England, Danmark, Egypt, Frankrike, Tyskland, Mali, Portugal, Sverige og Norge. Anders Frisk fra Sverige fikk æren av å dømme finalen mellom Frankrike og Italia, som Frankrike til slutt vant 2-1.

Hvordan gjorde hjemmelagene det?

Historisk vil vertsnasjonen under et europamesterskap slås ut før semifinalen. Dette hadde gjentatt seg de tre mesterskapene før EM i 2000. Nederland brøt dermed denne trenden ved å komme seg helt til semifinale på hjemmebane, med følgende resultater:

  • 11. Juni: Vant 1-0 mot Tsjekkia
  • 16. Juni: Vant 3-0 over Danmark
  • 21. Juni: Vant 3-2 over Frankrike
  • 25. Juni: Vant 6-1 over Jugoslavia i kvartfinale
  • 29. Juni: Spilte 0-0 mot Italia. Ble slått ut etter straffekonkurranse.

Belgia kom ikke videre fra gruppespill. De spilte dermed bare tre kamper, med følgende resultater:

  • 10. Juni: Vant 2-1 over Sverige
  • 14. Juni: Tapte 0-2 mot Italia
  • 19. Juni: Tapte 0-2 mot Tyrkia