Landslaget var i ekstase da de i 1999 kvalifiserte seg til sluttspillet i Belgia og Nederland. Norge hadde kommet i en enkel gruppe med hardeste konkurrent Slovenia som havnet på andre plass i gruppen, hele 8 poeng bak Norge. 1999 var en av de beste årene for norsk fotball, med to klubblag i Champions League, et landslag som var rangert høyt oppe på UEFAs lister og en bråte utenlandsproffer, spesielt i England og Premier League.

Det var Nils Johan Semb som ledet laget nå, etter mange år i Egil Drillo Olsens leder-ånd. Han hadde tatt landslaget fra å være en miniputt-nasjon til å bli en gigant som til dags dato aldri er beseiret av land som Brasil. Det fikk de erfare i VM i Frankrike i 1998, da Brasils menn ble beseiret 2-1 i Marseille.

Sluttspillet startet med dårlig spill men seier

Spania var første motstander ut, og Norge var ikke redde for å møte de store nasjonene. Landslaget hadde tross alt beseiret lag som England, Brasil, Nederland, Italia og Danmark flere ganger de siste årene, og da kunne de like gjerne slå til mot spanjolene. At Pep Guardiola og Raul var på banen, skulle ikke ha noe å si. Det som var synd var at Norge totalt satset på langpasninger, noe som gjorde kampen til en kjedelig affære med gjennomgående dårlig spill. Og det eneste målet i kampen skulle komme akkurat på denne måten. Rett fra keepers utspark, havnet ballen på hodet til Steffen Iversen, som headet ballen i mål fra lang avstand på en utrustende spansk keeper.

Noen av spillerne på det norske landslaget hadde allerede vært med på å ta bronse i U21-EM ett par år tidligere. Noe som gjorde at guttene hadde stor tro på seg selv. Nå var de blitt menn, og skulle føre seniorene hele veien frem. Første hinder var lagt bak seg.

Nedturene banker på døra

Men noe var ikke helt som det skulle. Norges stjerne-spisser klarte ikke å levere, midtbanen hang ikke sammen og langballene florerte. FR Jugoslavia som enda den gang var en nasjon, selv etter krigen i 1992, ble ett nummer for store for landslaget. De taktiske og kyniske slaverne skaffet seg et tidlig mål de aldri gav fra seg. Kampen endte med ettmålstap, men sjansene for avansement var absolutt til stedet før siste kamp i gruppespillet. Slovenia ble sett på som et enkelt bytte, og Spania som lå fryktelig dårlig an, skulle opp mot FR Jugoslavia. Et lett bytte som de norske spillerne ikke maktet å skåre mot. Kampen i Arnheim ble en tøff batalje og de aggressive slovenerne satt Norge ut av spill.

Likevel hadde Norge skaffet seg 4 poeng og alt så ut til at det skulle bli avansement og sluttspill på landslaget nok en gang. Og da FR Jugoslavia gikk opp til 3-2 i det 75 minutt, satt jubelen løst i det norske folket. Spania måtte vinne og det var ikke mye som tydet på at de skulle klare det. Men 4 minutt på overtid fikk Spania straffespark. Mendieta ekspederte ballen i mål. Spania hadde et voldsomt press nå. De måtte ha enda et mål. 5 minutt på overtid, og Alfonso skulle bli Norges skjebne. Han satte ballen i mål nok en gang, og Norges EM-eventyr var brått og brutalt over.