Det var en helt unik stemning i den norske fotball-leiren rundt år 2000, ikke bare hadde Drillos imponert i flere landskamper – inkludert i VM i 1998 og en kort tur på toppen av FIFA-rankingen – men norske klubblag gjorde det også fantastisk bra ute i Europa. Det var spesielt Rosenborg som imponerte, og i Champions League var klubben fra Trondheim en vanskelig motstander for selv de beste lagene fra England, Tyskland, Spania og Italia.

Man kan på mange måter si at norske fotballsupportere befant seg i en slags eufori i denne perioden, hva norsk fotball angikk gikk det stang inn så å si hele tiden. Dette var noe nytt, og publikum hadde lenge vært sulteforet på norsk suksess på fotballbanen.

Det startet i 1994, da Drillos for første gang kvalifiserte seg til et VM. Verdensmesterskapet ble holdt i USA, og i disse OL-tider var den norske sportsinteressen på tid. Det var ikke lenger bare ski som gjaldt, fotball var minst like viktig – for i VM kunne de norske spillerne boltre seg mot de beste lagene og spillerne i verden. Det var langt fra hverdagskost. Men siden Danmark hadde vunnet EM bare to år tidligere, var troa helt på topp.

VM i 1994 ble vunnet av Brasil, som slo Italia 3-2 på straffespark i finalen. Ikke rart det var ville tilstander i Norge da det norske laget slo Brasil i en treningskamp før VM i 1998, og gjentok bragden i selve mesterskapet. Dette var det få som hadde trodd på forhånd, inkludert de brasilianske spillerne som ikke reagerte bra på tapet mot lilleputt laget Norge.

Men i år 2000 var selvsagt ikke Brasil med, da det var EM og ikke VM. Likevel var stemningen på topp i det norske laget, og blant norske fotballfans. De fleste hadde god tro på at Norge skulle komme seg videre fra den innledende gruppa, men ser man på historien ser man at det dessverre ikke skulle bli sånn.

Det var stor misnøye etter at Norge gikk ut av EM i 2000, og presset på landslagssjef Nils Johan Semb var stort. Likevel ble han sittende en stund til. Mange savnet Drillo og alle bragdene under han sin tid som trener av det norske landslaget. Mens han trente Norge var det derimot som var svært kritiske til han og hans spillestil, men i ettertid ble han genierklært. Fotballen Norge spilte på det tidspunktet var kanskje ikke det mest morsomme å se på, det var langt fra den vakreste fotballen der ute, men den fungerte – og den ga resultater. Under Drillo sin ledelse vant Norge fotballkamper, og til syvende og sist er det det som teller.

Fortsatt den dag i dag er det mange som savner Drillo og ønsker han tilbake som sjef for det norske landslaget. Treneren under EM i år 2000, Nils Johan Semb, er det derimot veldig få som snakker om. Selv om han fortsatt er en viktig del av Norges Fotballforbund, er det de færreste som hadde ønsket han tilbake på trenerbenken nå.